Etter den sedvanlige hyttevaskeutryddingsseansen, bestemte vi oss for å droppe laksefiske som neste punkt på programmet. I stedet omprogrammerte vi oss til å prøve oss på due- og bukkejakt i Levanger. En relativt kort kjøretur på tre-fire timer, men du verden så flott natur vi fikk oppleve gjennom bilvinduet! Vi valgte å ta den østre veien fra Røros, via Tydalen og Selbu, siden ingen av oss hadde vært på de traktene før. Utrolig flott natur med både bjørkeskog, furuskog, høyfjell og daler. Tydal ble kanskje en av favorittene på denne kjøreetappen.

Vel framme i Levanger ble vi møtt av vår vert, Thomas, på gården hans høyt oppe i dollaråsen. Ja, det var værtfall en ås over byen, så vi antar det er dollaråsen. Thomas bor på noe som må være en av de aller beste stedene i byen om du liker jakt! God oversikt over terrenget rundt, jakttårn på flere hotspoter og E6 for dyr og fugler rett forbi disse jakttårnene. Han kunne også melde om at det gikk flere rådyrbukker rundt i terrenget og at duene har trekkruta rett forbi. Alt lå altså til rette for en morsom og spennende ettermiddag på jakt. Siden dette ble første jakt på denne turen, boblet vi begge over av iver etter å komme i gang, men på ekte trøndersk vis må man få satt seg inn i trøndersk historie og kultur over en kanne kaffe. Vi fikk også en luftig omvisning, fra et høyt utkikkstårn, mot de syv prestegjeld man kan se herfra.

Etter disse høflighets- og bli-kjent-formalitetene, viste Thomas oss i stilling ved siden av kornåkeren hans. Duejakt var det første vi skulle få prøve oss på. Kristine har jaktet duer noen ganger før, blant annet i selveste England hvor det er millioner av duer, mens Robert aldri har prøvd seg på noe sånt før. Det nærmeste han har vært duefanging er i en park i Tromsø på åttitallet, bevæpnet med en pose ferske peanøtter. Det ble smått med duer, naturligvis.
Vi ble sittende en god stund, men det kunne synes som om duetrekket var over for dagen. Vi skjønte at vi burde droppet leksjonen i trøndelags historie! Kristine fikk riktignok sin sjanse på tampen, hvor to-tre duer kom ganske bardust på. Utførelsen av selve sikte- og skuddteknikken ble utført på det mest rustne vis du kan tenke deg, og alle duer fløy videre like hele, men sannsynligvis med en passende hjertebank på kjøpet!

Like før det begynte å skjømne, trasket vi tilbake til bilen for å bytte våpen og jaktform. Fra hagle til rifle. Fra due til rådyrbukk. Motivasjonen, naturligvis, på topp med store forhåpninger om sjans på bukk. Før vi hadde fått beina innenfor jakttårnet, spotter Kristine et rådyr ute på gressjordet. Det blir mye sniking og luring inn i tårnet, lading av våpen og speiding med kikkert for å finne ut av om dette var bukk eller geit. Det var bukk! For en usannsynlig start på kveldens jakt! Nybegynner-hell tror vi det kalles. Bukken beiter seg sakte mot oss på cirka 250 meter, helt i sin egen verden og aner fred og ingen fare. Vi venter og venter og venter. Robert skal være skytteren mens Kristine filmer. Bukken siger sakte nærmere og det eneste som bekymrer skytteren er den noe mangelfulle erfaringen og selvtilliten med å skyte fra sittende stilling. Noen små tips fra Kristine og noen justeringer senere er selvtilliten noen hakk høyere, og det er bare å vente på at bukken skal komme inn på passende skuddhold. Dyret styrer mer bort fra oss og forsvinner, etter kanskje tjue minutters ventetid for oss. Vi blir sittende en stund og vente. Kanskje kommer det tilbake? Neida, dyret er borte vekk og vi bestemmer oss for å snike oss mot der den kanskje kan være. Ingen bukk i sikte, lyset er blitt såpass dårlig at det ikke er skuddmulighet lenger, så vi bestemmer oss for å labbe tilbake til «hotellet» vårt igjen.

Vi blir sittende, sammen med Thomas, og gjenoppleve situasjonene. Spennende situasjoner både under duejakta og rådyrjakta! Dette vil vi gjøre mer av og vi får lovnader om at neste dag skal vi lykkes!
Det viser seg at Thomas er en utrolig hyggelig og gjestfri vert, og vi blir sittende til langt ut i natta med skryting og lyging om jakt- og fiskeopplevelser. Da hotellsjefen informerer om at vi bør være på plass på post i halv fem-tida, får vi det veldig travelt med å komme oss i loppekassa. Før hodene treffer puta er klokka nærmere halv tre!