Dag to av ferien startet egentlig i tretida i natt. Vi ble vekket av at Klopp, valpen, var ekstremt urolig og ikke ville ligge på plassen sin i teltet. Det gikk opp for Robert hva det skyldtes da hun kom krypende opp i hodeenden av teltet og pisslukta slo i ansiktet hans! Klopp hadde tømt seg helt i teltet og det meste var vått: flere sett med liggeunderlag, soveposer, jervenduker, hundesoveposer og hunden selv. En skikkelig wakeup-call midt på natta. Det var bare å få tørket opp det verste, banne og steike, komme seg i posen igjen og prøve å sove. Det gikk sånn halvbra, for i bakgrunnen duret aggregatet som ladet videokamera og holdt liv i kjøleboksen. Når man er sånn passe irritert midt på natta er motordur ikke det beste du kan omgi deg med…

Vi kom oss gjennom natta og stod opp til ok vær. Frokosten ble inntatt, kaffen ble kokt, leiren ble slått ned og bilen ble pakket klar til dagens etappe. Som i går, hadde vi ingen konkrete planer om hva vi skulle gjøre i dag eller hvor langt vi skulle kjøre. Vi la i vei videre sørover langs E6, den strakaste vei.
Kristine har sine morgenritualer med frokost, kaffe, dobesøk, kaffe, dobesøk, pause, dobesøk osv osv. Dette ritualet tar som oftest rundt halvannen time, men når vi er på reisefot blir rutinene ofte noe forrykket. Som i dag hvor vi var på veien etter en times tid. Da kan slike primærbehov dukke opp plutselig og litt uventet… Etter en snau halvtime på veien kom behovet. Det var bare å finne en god plass å stoppe. Tilfeldighetene ville ha det til at det kom et skilt om «WC – 2 km». I god stridslederånd ble det bestemt at der skulle behovet fylles. Eller tømmes, alt ettersom.

Slektstreffet

Vi rullet inn på landhandelen i Mørsvikbotn, som førvrig ikke åpner før klokka elleve, og Kristine fant WC-en. Robert benyttet sjansen til å forsøke å få fylt opp vannflaska, uten hell. På veien tilbake til bilen gjør noen godt voksne mennekser seg tilkjenne ved å rope «Robert!». Uten å ane hvem de fremmede menneskene er, roper han tilbake til de som viser seg å være Kristines slektninger fra Danmark! For et utrolig sammentreff som utspilte seg langs livsnerven gjennom landet! Kristines oppdukkende behov for et toalettbesøk sammenfaller tilfeldigvis med hennes families lille lunchpause på den samme bittelille landhandelen. Det er ikke overdrevent å si at Kristine ble tatt helt på senga da det gikk opp for henne hvem denne gjengen med dansker var. Det ble en utrolig koselig kaffepause, omtrent i ingenmannsland, med familien hun ikke har sett siden Jegertvillingene var på tur i Danmark for omtrent fem år siden. Dansker, værtfall frøken Thybos familie, viste seg å være av det svært generøse og livlige slaget.
Etter en god halvtime på benken med prat om alt fra gamledager til ferieplaner, veiarbeid, kveitefiske og alt mulig annet, skilte vi lag hvor danskegjenget fortsatt sin ferd nordover og norskegjenget fortsatte sin ferd sørover. En veldig rørende stund for unge Thybo og et svært hyggelig møte for, ikke fullt så unge, Bjørklund.

Pissregnet

Ferden fortsatt sørover med en bitteliten innlagt shoppingstopp i Fauske. Fauske, som før stort sett var et veikryss, har nå vokst til en liten by med det du trenger uansett behov. For oss var behovet å finne tak i lappesaker til Roberts nyinnkjøpte tørrdrakt. Det viste seg nemlig at den inneholdt et betydelig hull som måtte lappes før bruk. Google foreslo gummilim og Fauskebyen ble utfordret på dette. Etter å ha trålt alle potensielle butikker i byen, fant vi endelig det vi lette etter. Gummilim på gummibutikken Tess! Et forsøk på lapping ble iverksatt og kun tiden vil vise om det var vellykket. Limet må nemlig herde i to dager…

Den lange dagen i går, med dertilhørende korte kvelden i camp, gjorde at vi peilet oss inn på Mo i Rana-området som leirplass i dag. Kristines utmerkede Google-egenskaper førte oss til et vann stappfull av både ørret og røye, som skulle finnes i alle størrelser. En fin avstikker til dette vannet viste oss lave tåkeskyer, pissregn og åtte kjølige varmegrader. Området ble saumfart etter potensielle teltplasser, men samtlige var søkkvåt allerede. Med mer regn i vente ble det rett og slett et godt gammeldags familieråd hvor alle muligheter, og umuligheter, ble veid opp mot hverandre.
Konklusjonen ble å drite i å sette opp teltet ute i dette været. Telt og øvrig utstyr ville ikke vært tørr før tidligst søndag, noe som ville senket kvaliteten på turen vår. Familierådet ble enig om å kjøre litt lenger sør i retning «byen medt i landet», nemlig Mosjøen. Kristines google-egenskaper kom nok en gang til nytte og vi fant oss en liten hytte litt nord for den nevnte byen. Onlinebookingen sa at det var kun én hytte igjen, så bookingen ble bekreftet superkjapt. Den lille hytten viste seg å være nettopp det. Bitteliten. Men sannsynligvis den beste av de bittesmå hyttene, siden den var den eneste med egen veranda.

  • Bitteliten hytte med veranda
  • Ett-roms

Nå er vi værtfall under tak, alle er tørre og saltkjøttet står på kok. Ja, vi velger å leve litt bong når vi er på campingplass og ikke i telt! Vi har til og med kjøleskap inkludert, så ølet og melka holder seg kald. Etter vårt syn er dette helt perfekt akkurat nå! Mulig vi rett og slett fortsetter campingplassferien de neste dagene 😀