Den stille uke var utrolig stille for vår del. Helt alene på fjellet kun omgitt av lyder som vindsus, blafring i teltduken og fjellrypestegger som spilte opp til dans.
Værmeldingen lovde tidenes påskevær i våre områder og storrøya formelig ropte på oss de siste dagene før avmarsj. Vi gledet oss stort til å ligge en langhelg på fjellet sammen med Johanne og Ole Martin med fjeset plantet godt nedi et lite mørkt hull i isen.
Skjærtorsdag, da alle pliktbesøk og andre trivialiteter var trygt og suksessfullt unnagjort, la vi i vei opp i høyden til det forlokkende røyevannet der store beist sklir rundt en eller annen plass under isen. Vi hadde bunkret godt med både tørt og vått, så vi skulle ikke lide noen nød selv om været skulle slå om og bli «innevær».
Vi var ikke framme før klokka ble nærmere ti om kvelden, så teltet ble slått opp og innredet i en fei. Vi fant ut av vi ventet til langfredag før vi prøvde fiskelykken.
Langfredag
Vi våknet til et litt annet vær enn det Yr hadde lovet oss. Lave skyer og flatt lys møtte oss i det vi stakk hodet ut av teltåpninga. Temperaturen hadde vært langt inne på blåskalaen i løpet av natta, men nå var det absolutt levelig. Frokost og kaffe ble unnagjort og vi trasket ut på isen for å bore våre første hull. En vennskapelig og uhøytidelig konkurranse ble startet opp: Helgas største fisk vinner. To mot to.
Timene gikk og det eneste vi vippet opp på isen var fisk på henholdsvis 8, 9, 11 og 13 centimeter. Mange av hver størrelse. En liten tilleggskonkurranse ble tidsfordriv: Flest fisk gjelder – inntil skikkelig fisk blir fanget.
Jeg kjente plutselig et kraftigere rykk i snøret og kunne like etterpå løfte en finfin røye på 6-7 hekto opp av hullet! Skikkelig action etter mange timer med null bett. Johanne og Kristine fikk også hver sin på rundt halvkiloen. Disse fiskene stekte vi på bål til lunch! Det er noe eget med sprell fersk fisk som krøller seg i, og spises rett fra panna.
Utover dagen kom også sola fram og vi fikk skikkelig påskevær! Vi kunne ikke hatt det bedre!
Resten av dagen gikk med til sosiale ting som noen iskalde øl, quiz fra en rykende fersk spørrebok og deilig kok-kaffe.
Påskeaften
Det var meldt ned mot -20 grader om natta, noe det heldigvis ikke ble, selv om vi kjente kulden bite godt i nesen innimellom natterstid. Vi våknet til strålende påskevær også i dag, men med endel mer vind enn dagen før. Vi var smålei alle hullene uten storfisk i, så etter frokost skled vi lenger inn i terrenget på jakt etter bedre fiske. Sola jobbet på høygir for å holde den kalde vinden i sjakk, og vi smurte oss med høy solfaktor for å holde huden i godt hold. Fisken glimret nok en gang med sitt fravær, bortsett fra noen få tolvcentimetringer som ikke kunne holde seg unna maggoten vår.
Etter en bedre lunch bestående av ekte tjukkpølse fra Gilde, lompe fra Xtra og ketchup fra Heinz, gjøv vi nok en gang løs på isen. Det gikk i nøyaktig samme takt som de siste to døgnene. Ingenting å rope hurra for, helt til Ole Martin plutselig hyler ut langt ute på isen! Han var brennsikker på at det var en skikkelig rugg på kroken, men siden han ikke hadde kjent så mye som en åttecentimetring tidligere på turen var vi ikke helt overbevist. Vi tok selvsagt umåtelig feil! Fisken raste ut flere ganger før han rolig og erfarent lurte den opp i hullet og videre opp på isen! FOR en rugg! Kilosfisk (den ble riktignok kontrollveid til ni hekto dagen etterpå) og turens høydepunkt så langt!
Etter dette antiklimakset var dagen på hell og vi var klare for å legge i vei tilbake til basecamp. Sola rullet sakte ned bak de slakke fjellene og kulden innhentet oss nok en gang.
Johanne var blitt småpjusk i løpet av dagen, så turfølget vårt valgte å avslutte turen. Før de dro lempet de inn resten av maten de hadde (noe som skulle vise seg å bli en stor opptur for vår del).
1. Påskedag
Om natta hadde vi fått med oss at det snødde og blåste utenfor teltet. Da vi våknet fikk vi dette bekreftet. Ti centimeter nysnø hadde slettet alle våre spor fra de siste to dager. For en gangs skyld var temperaturen høyst levelig utendørs uten å hyre på alt vi hadde av dun, men siden det blåste friskt holdt vi fortet innendørs med mer quiz, kaffe og planlegging av neste tur. Utpå formiddagen sluttet det å sne og vi dristet oss ut på isen en liten tur. Sola tittet fram innimellom og vi holdt ut i en drøy time før vi måtte inn å tine opp frosne tær. Jeg lot stikka stå igjen i hullet og da jeg kom tilbake igjen noen timer senere var det tyngre rolige rykk i snøret! Det var ikke så mye sprut igjen i fisken, så den har tydeligvis vært fast en stund. Den viste seg å være av det pene eksemplaret og veide nok 6-7 hekto.
Etter nok en drøy time på isen var det tid for nedpakking og hjemtur. Akkurat i det vi var ferdig å pakke ned teltet, stilnet vinden og det ble en helt fantastisk stemning i fjellet! Vi vurderte seriøst å sette opp teltet igjen og bli til dagen etter. Hadde det ikke vært for det prestisjetunge klubbmesterskapet i Nord-Troms fuglehundklubb andre påskedag, ville vi nok tatt en natt til ved isen.
På tross av at fisket var dårlig, var påskefjellet en stor høydare som står til et soleklart terningkast fem! Jeg har oppdaget at bettet ikke er SÅ avgjørende for om turen oppleves vellykket. Det som er viktig er at man har godt selskap med seg og kan kose seg både innenfor og utenfor teltets lune vegger.
Noen bilder fra turen
- Storteltet satt opp seint skjærtorsdag
- Kristine og Reborn venter på røyenapp
- Når det snør og blåser ute er det deilig å ligge inne i teltet
- Fight er i skikkelig teltmodus
- Lunch ved isen. Fersk røye på menyen.
- Påskeaften og retur til basecamp
- En liten skitur rundt i området sammen med hundene
- Når turfølget forlater åstedet og lar det ligge masse deilig mat igjen… #herremåltid
- Påskequiz
- Siste ettermiddagen på isen
- Det var rene postkortstemningen uansett hvor du valgte å snu deg
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.