Endelig er vi i gang med turen!

Etter en småhektisk mandagskveld med pakking av alt som kanskje kan komme til nytte, ble det langt på dag før vi endelig kunne klappe igjen bakdørene på bilen og sette avgårde mot litt lenger sør i landet. Det er faktisk litt utfordrende å skulle planlegge for så mange forskjellige eventualiteter over såpass lang tid som to uker. Vi hadde ikke kommet lenger enn halvannen kilometer nedover Reisadalen før vi måtte snu. Vi hadde faktisk glemt å ta med kjølebagen med hundemat… Etter en så viktig forglemmelse ble vi sittende å gruble over hva det neste vi hadde glemt var. Den tanken måtte vi bare slå fra oss og innfinne oss med at det som nå måtte være glemt, ble værende hjemme.

Forøvrig tar ting ganske mye ekstra tid når man skal filme alt. Bare det å kjøre ut hjemmefra tar fem minutter når drona skal i lufta, kameraet skal rigges opp og det må tas filmklipp fra flere vinkler. Men det er uansett artig og vi føler ikke at vi er på jobb. Vi skal jo tross alt bare filme ferien… 🙂

For oss ble turen fra Reisadalen til Narvik mest en transportetappe. Målet er jo tross alt å fylle soppkurven på østlandet! Den nevnte strekningen har vi jo kjørt tusen ganger før og det skal litt til å bli «bergtatt» av denne veistubben. Da vi passerte Narvik følte vi på en måte at vi er på litt nye marker. Naturen endrer seg sakte men sikkert fra bjørkeskog til furuskog. Fra «vanlige» fjell til glatte fjellsider med små bekker og elver som nærmest sklir nedover fjellsidene. Strandlinja endrer karakter fra den steinete fjæra vi er vant til, til svabergpreget skjærgård og veien er ikke lenger rett fram, men mer opp og ned. Over små heier og ned i en ny fjord.

På vei ned Nordland kommer man ikke unna fergeturen fra Skarberget til Bognes. Vi må innrømme at vi måtte trykke litt til for å kanskje rekke ferga. Vi rakk det. Nesten. Vi bommet faktisk med fattige førti sekunder! Ferga var magre tretti meter fra kai da vi rullet ned på fergeleiet. Den er ganske sur, særlig når sommerruten er over og neste avgang er halvannen time senere. Men vi fikk slått ihjel litt av tiden med lufting av hunder, fylling av vann og Kristine fikk faktisk med seg siste episode av favorittserien «Home and away» 😀

På denne turen skal vi liksom slappe av, ta veien som den kommer og ikke ha noe tidspress. Samtidig hadde vi et lite håp om å komme oss til Kobbelva i Sørfold hvor vi kunne fiske sjøørret og smålaks i en perfekt fluefiskeelv. Naturligvis hadde vi fått tips om dette, men vi innså fort at det ble litt i lengste laget. Samtidig ville vi rett og slett ikke rukket noe fiske før døgnet var over. Kanskje tar vi en liten stopp der i morgen i stedet for å se om haillet er passe ferskt…

Første dag er unnagjort og det er deilig å kunne sette seg ned, nyte utsikten og selskapet med en kjølig utepils.

Nå har vi funnet oss en ganske idyllisk plass i nærheten av Innhavet som er vår camp for natten, etter å ha passert noe som kanskje er Knut Hamsuns hjemplass. Vi har inngått et fint kompromiss hvor Robert vil ha camp ved havet, og Kristine vil ha camp i skogen. Vi endte opp med en skogscamp med fin utsikt over havet. Innhavet er svært idyllisk, men det er ganske sparsomt med gode teltplasser her. Terrenget består stort sett av svaberg med furu på! Det er ganske vanskelig å slå ned teltplugger i berg.

Første dag av turen har vært mye bilkjøring, men det er godt å være i gang og være på tur! Hadde du spurt oss for en uke siden om norgesferie var noe for oss, hadde vi ledd av deg! Så man skal aldri si aldri. I morgen er en ny dag med nye, blanke ark, som vi håper å fylle med noe spennende!