En liten misforståelse i kommunikasjonen mellom oss i går, fikk Robert til å forstå at vi skulle avgårde klokka elleve i dag. Det syntes han var altfor sent, så en alarm ble satt på klokka åtte. Som vanlig våknet vi mye tidligere og vi var ute av loppekassa allerede før klokka sju. Siden hytta ikke hadde innlagt dusj, tok vi kattevasken med det samme vi hadde gnidd natta ut av øynene. Det var et skikkelig sjakktrekk, for mens kaffen trakk, ble trafikken til fellesdusjen større og større. Det har sine fordeler å være morgenfugl!

I går nevnte vi såvidt, i en bisetning, hvordan Kristines morgenrutiner er. Det viktige for å få en god start på dagen er å bli ferdig med bommelom så fort som mulig. Samtidig sliter hun med forstoppelsessyndrom når fellesdassen er full av andre folk. Det blir rett og slett bom stopp. I dag var det, som nevnt, en sånn dag. Fellesdassen og -dusjen var overbefolket og prestasjonsangsten var et faktum. Det endte med mer kaffe på hytta og en plutselig, akutt og voldsom bommelomhast! Gode råd var dyre og den nærmeste og enkleste løsningen, siden fellesdassen var overbefolket, var Rema-posen fra i går! Kjæresten ble sendt på dør for å unngå unødvendig eksponering av det uunngåelige og litt ekle fenomenet «posedriting»…

Ut på veien

Det er utrolig hvor lett man blir i kroppen av å få tømt ryggen og vi var omsider klare for veien igjen. Gårdagen ble brukt til å planlegge dagen hvor en stopp i en av trøndelagselvene var høyt på lista over aktiviteter. Samtidig er vi jo på flukt fra regnet. I Mosjøen, byen medt i landet, måtte vi gjøre et nødvendig stopp på en dekkbutikk for å sko bilen skikkelig til alt regnet som landet i hodet på oss. «Slicks» på bakdekkene ble byttet ut med ny, frisk gummi. Vi fikk til og med kaffe servert på dekkbutikken. De var akkurat så effektive at Kristine rakk en stor kopp kaffe. Med gårdagen i bakhodet vet vi hvordan det går. Det blir behov for en akuttstopp på nærmeste rasteplass som er utstyrt med utedass… Parer du et dårlig renholdt utedass med Kristine, får du brekninger og dårlig mage i retur! Det var et syn for guder der hun kom ramlende ut av dasshuset, tårene rant og det så ut som om hun skulle kaste opp hvert øyeblikk. Vi har heldigvis deler av dette foreviget på film!

Etter nok en dassepisode, satte vi kursen mot trøndelag og lakseelvene der. Jo nærmere vi kom, dess mer regnet det. Murphys lov slår ut i full blomst. Igjen. Vi tenkte at litt regn ikke gjør noe, men så snart den første elva kom til syne, var den flomstor og brun! Slik fortsatte det helt til vi var ute av Trøndelag og inne i Innlandet fylke. Utrolig men sant! Samtlige elver hadde vann langt inn i skogen og så mer ut som et gjørmeras enn en elv. Fiske i gjørme fristet ikke særlig, så dagens plan ble altså kastet på båten. Det ble i stede en ganske lang roadtrip fra Mosjøen til Tynset. Her er det, tilsynelatende, bedre vær i vente den neste uka. Vi har, som vi nevnte i går, fortsatt campingplasslivet en natt til og tatt inn på en knallbra campingplass midt i «byen».

Morgendagens plan

Kvelden er brukt på å planlegge morgendagen. Værmeldingen er bra og vi har fått høre om en skikkelig storørretelv som heter Mistra. Problemet er at man visstnok må være lokalkjent for å finne den store ørreten. Vi gir det likevel en sjanse og tar oss opp til de øvre delene av elva. Her renner elva sakte gjennom flatt landskap og det ser skikkelig idyllisk ut! Værtfall på flybilder. Det er visstnok ikke uvanlig å få ørret på både 2, 3, 4 og 5 kilo her! Det er naturligvis lov å håpe, men vi er uansett fornøyde om vi får en fin dag i fjellet med fluestanga i handa.