Dagen startet umenneskelig tidlig i dag! Værfall føltes det sånn da klokka ringte på slaget 4. Vi var blitt velsignet med akseptable 1,5 timer søvn, så vi måtte virkelig sloss med oss selv og finne fram den indre storstemmen for å klare å bryte oss opp fra senga. En slik kamp er forsåvidt også en kamp oss imellom, hvor vi virkelig må ty til alle triks i boka for å hjelpe hverandre ut av drømmeverden, knekke opp øynene og forlate den varme, gode senga. Og dette «hotellet» hadde virkelig en god seng! Den beste på turen så langt. Ikke det at vi har noen offisiell kåring, siden vi ikke skulle sove på annet enn liggeunderlag, men vi gjør oss jo våre små refleksjoner underveis.

Thomas hadde, som nevnt i går, underrettet oss om at vi burde være på posten i halv fem-tida. Siden kampen ut av senga varte i nærmere tjue minutter, var vi en smule forsinket til bukkenes morgenrutiner på åkeren. Da vi nærmet oss posten var plutselig åkeren full av gigantiske hvite okser! Den største var en helt utrolig stor sak som sikkert måtte veie nærmere ett tonn! Med seg hadde den en hel flokk av disse kjøttbergene som løp tulling rundt på jordet foran oss. Vi mistet, der og da, fullstendig troen på at en liten rådyrbukk skulle driste seg ut i gresset. Mulig vi overtenkte hele situasjonen og satte bukken inn i vårt eget sted, hvor vi ikke var i nærheten av å tråkke ut av tryggheten bak strømgjerdet og inn i kjøttbergenes domene. Vi gjorde kort prosess og byttet poststed til der vi hadde sittet i går.

Morgenlyset over Levanger var helt eksepsjonelt magisk i dag! Himmelen spilte opp til fest med varme farger av rødt, gult og oransje! Et ekte øyeblikk for oss morgenfugler… Timene gikk sakte, og det sagnomsuste trøndelagsværet meldte sin ankomst. Det magiske lyset ble erstattet med gråtoner og vi så at fuktigere vær var i anmarsj. Det gikk ikke lenge før de første regndråpene traff jakttårntaket og like etterpå høljet det ned. Bukken fra i går glimret med sitt fravær sammen med alle andre bukker i området. De er kanskje ikke så ulike oss selv og holder seg i ro, under tak, i slikt vær. Utålmodigheten begynte å slite i de søvnige kroppene våre og vi fant ut at vi må ut på snikjakt. Når bukken ikke kommer til oss, må vi til bukken. Vi bevegde oss sakte langs hogstveien som går gjennom eiendommen, helt bort til hogstfeltet Thomas har snakket så varmt om. Ingen dyr å se. På vei tilbake havnet vi i utkanten av en åker og et lite gløtt utover den gule enga, avslørte tre dyr på sakte vandring. Noen hektiske minutter på telefonen, for å få avklart om vi kunne skyte der, var nok til at dyrene hadde fortsatt sin ferd ut av synsfeltet vårt. Etter et par hundre meter med svært lav gange, ja nærmest krokrygget gange, kunne vi konstatere at dyrene var søkk vekke. Det var ikke annet å gjøre enn å returnere tilbake til base camp og innse nederlaget.

Regnet gjorde virkelig sitt inntok i barteriket utover dagen, og alt som var vått ble klissvått. Det ble, av verten Thomas, snakket om både duejakt og gåsejakt. Etter nitid kontakt med etterretningsnettverket, ble det avdekket at både gåsa og duene gjorde det samme som bukken. Holdt seg i ro og holdt seg tørr. I går hadde en av etterretningsagentene observert omtrent 4-5000 gås på sine jaktmarker, mens det i dag var observert null.
Det var egentlig helt greit med lite fugleobservasjoner, siden våre øyne trengte litt søvn. Det ble en rolig dag med tørking av klær og avslapping, helt til etter sushimiddagen, hvor planen var å ta et nytt forsøk på bukken i skjømninga.

Vi samlet alle tilgjengelige tropper for en siste sjans litt før mørket kom sigende. Det ble postert ut i tre forskjellige jakttårn med tilsammen seks jegere. Regnet sluttet heldigvis med det samme vi gikk ut ytterdøra! Snakk om flaks! Vi ble plassert i jakttårnet med det persiske teppet, et jakttårn som har litt høyere «standard» enn de to andre. Det var utrolig fint å sitte så høyt oppe med god utsikt over jaktområdet vårt, som bestod av bringebærris, lavt kratt og delvis avhogd skog. Perfekt for en bukk å lure seg ut i på kveldinga. Men, som resten av dagen, forholdt dyrene seg trygt i skjul inne i tettskogen. Vi ga oss ikke før lyset var så svakt at vi ikke kunne klart å skille en bukk fra en geit.

Vi har hatt to utrolig fine og innholdsrike dager her i Levanger hvor vi har fått smake litt på bukkejakta og duejakta. Samtidig har vi hatt gleden av å bli kjent med en utrolig gjestfri og generøs jegerkamerat som vi nok ikke har møtt for siste gang! Et svært trivelig bekjentskap som kom av at han tilfeldigvis inviterte oss på besøk. I morgen håper vi å få gjort et siste forsøk på duer, hvor planen er å sette oss bak kamonett og postere på trekkende fugl. Vi håper dette kan bli så actionfylt som vi har hørt historier om! Etter dette er planen å bevege oss litt lenger nord i trøndelag for å gjøre flere forsøk på rådyrbukk, gås og and.