Regnværet fra i går ga seg endelig og siste dag i Levanger ble viet til duejakt på den beste spot’en vår hotellvert har tilgjengelig. Thomas gikk såpass langt at han faktisk ga oss duegaranti! Vi tror han gjorde det kun for å sikre oss motivasjon nok til å sitte en hel ettermiddag i skyggen bak kamonettet.

Før jakta kunne ta til måtte vi naturligvis innom byen på jakt etter mer ammo og proviant. Turen gikk til kjøpesenterets sportsbutikk hvor vi rett og slett gikk amok i ammohylla. Grunnen var jo selvsagt duegarantien og når noen gir garanti for noe sånt, anser vi sjansen for et enormt bonanza som svært stor. Derfor kjøpte vi ammo nok til å utslette hele duebestanden på Inderøy. 150 dueskudd havnet i posen… Overoptimistisk sier du? Ja, vi er såklart helt enig! Etter tips fra ur-innvånerne i byen, måtte vi kjøpe niste på byens nummer 1-restaurant, Famille. Der går kosten i surdeigsbrød, smurte surdeigsbaguetter, surdeigsditt og surdeigsdatt. Vi gikk kun for de to førstnevnte og spedte på med noen skiver skinke. Baguettene var så utrolig gode at vi spiste de opp lenge før jakta startet. Faktisk var det de beste baguettene vi noensinne har smakt! Anbefales om du er i området en gang.

Thomas ledet oss ut mot Inderøy, gjennom «Den gyldne omvei» som slynger seg fram gjennom gule kornåkre og kulturlandskap. Veien er visstnok en perle om du er glad i lokal og kortreist mat. Duetrekket var jo allerede i gang, så vi måtte hoppe bukk over lokalmatstopp på veien. Langt ute på øya, som faktisk bare er en halvøy, svingte vi av veien og satte kursen mot en svær gård med store, treskede jorder. Helt nede i skogkanten stoppet vi og fikk i hui og hast satt ut lokkeduer, lokkekråke, kamonett og lastet av all ammo, våpen, kaffe, boller og andre nødvendigheter. Duene fløy jevnt og trutt over oss mens alt ble klargjort, så det ante oss at duegarantien kunne bli innfridd på en god måte.

Kristine har tidligere kun vært med på duejakt på fotballøya England, mens Robert aldri har skutt en eneste due. Alt lå til rette for at vi begge kunne felle våre første norske duer. Vi trengte ikke vente lenge før første sjanse ble servert. Thomas traff med sitt første skudd. Utover dagen kom sjansene med jevne mellomrom og det ble skutt både treff og bom. Alle fikk skutt noen duer og alle var mer enn happy! En morsom episode dukket opp ut av det blå, hvor en svær havørn plutselig begynte å sirkle seg inn rundt lokkeduene. Det viste seg til slutt at det absolutt ikke var lokkeduene som fanget interessen, men lokkekråka vi hadde satt opp et stykke uten for den falske dueflokken. Ørna hovret 5-6 meter over kråka, før den avslørte plastkråka og fløy sin vei. Et majestetisk syn av en majestetisk fugl!

Ettermiddagen gikk sakte over i kveld, temperaturen falt litt og duetrekket avtok betraktelig. Vi ble enige om at vi hadde oppnådd målet med dagen og kunne avslutte jakta. Før vi reiste fra Inderøy tok vi en liten visitt hos gårdseieren for å dele litt av dagens utbytte med han.
Posteringsjakt på duer er en utrolig morsom jaktform som byr på masse action og god stemning bak kamonettene! Totalt ble det felt åtte duer i dag. Et par av disse skal vi tilberede i morgen på vår to års forlovelsesdag! Med denne perfekte avslutningen på dagene i Levanger, avslutter vi også de beste dagene på turen så langt. Vi har fått en gløtt inn døra for både bukkejakt og duejakt, noe som virkelig har gitt mersmak for vår del! Vi har også fått et bekjentskap som vi definitivt skal møte igjen! Utrolig hva man kan oppnå med å tørre å takke ja til muligheter som oppstår.

I morgen setter vi kursen mot Nærøysund, langt ute i havgapet nordvest i Trøndelag. Der skal vi møte en ny god hjelper som skal ta oss med på mer bukkejakt, men vi skal også få teste trøndersk gåsejakt og kanskje litt andejakt. Vi gleder oss storveis til en ny etappe på vår lille roadtrip!