Vi la ut på en ferie som vi ikke ante utfallet av, annet enn at vi hadde fjorten dager til rådighet. Målet var altså å komme oss bort fra drittværet som var meldt på hjemmebane, samtidig som vi kanskje kunne oppleve et og annet på veien. Noe jakt- eller fiskerelatert. I bakhodet hadde vi, som tidligere nevnt, et mål om å komme oss helt til østlandet for å fylle soppkurven med deilig steinsopp. Akkurat slik vi hadde sett på Facebook.
Nå sitter vi atter igjen hjemme hos oss selv og forsøker å fordøye alle inntrykk vi har fått etter tolv dager på farta. Det føles så utrolig mye lenger! Det kjennes ut som om vi har vært minst en måned på tur. Det bør jo være et godt tegn! Et tegn på at vi har hatt det morsomt og innholdsrikt. Det kjennes faktisk ut som om det er så lenge siden vi reiste hjemmefra, at vi faktisk må vri hjernen for å huske de første dagene. Som for eksempel at vi reiste fra godt vær hjemme og inn i regntunge Trøndelag. At vi valgte å ta inn på campingplass på dag 2 på grunn av regnværet. Vurderingen var at vi kom til å ligge i pisse vått telt i flere dager om vi hadde slått opp teltet den kvelden. Da var vi rett utenfor Mosjøen og vi hadde ingen muligheter til å få tørket et søkkvått telt.
Eller som at vi egentlig skulle bruke noen dager i Trøndelag på tur sørover. Dette satte pøsregnet en effektiv stopper for, da mye av planen vår var å fiske laks i de sagnomsuste trøndelagselvene. De gikk brune og flomstore alle som en.
Det vi derimot husker særdeles godt, er all hjelp og tips vi fikk på veien! Det er helt utrolig hvor rause dere har vært med oss! Vi ba forsiktig om noen tips på veien, tips om hva vi kunne oppleve. Og det fikk vi til gangs! Innboksene våre var rødglødende med gode tips om alt mulig! Og ikke nok med det: Vi fikk utrolig mange invitasjoner både på kaffe, fisketurer og jaktturer! Vi ble nok tatt litt på senga der, for det ble plutselig vanskelig å skulle takke ja til så mye. Da måtte vi hatt minst et par måneder til med ledig tid. Kanskje kan vi gjøre alvor av noen av invitasjonene ved en senere anledning? Vi setter, bare for å understreke det, veldig stor pris på alle tips, råd og invitasjoner fra dere alle sammen! Uten dere hadde ikke turen blitt i nærheten av hva den ble!
Det er ikke så lett å farte rundt i ukjent terreng helt på egenhånd. Man kjenner ingen, kjenner ikke områdene, kjenner ikke jakt- og fiskekortordninger osv osv osv. Vi brukte mye tid på å søke rundt på nettet etter muligheter i de områdene vi befant oss i. I våre områder er det enkelt med Statskog som forvalter, mens lenger sør er forvaltningsansvaret mer stykkevis og delt. Grunneierlag, allmenninger og fjellstyrer. For oss, enkle sjeler fra Reisadalen, var det en relativt tett og uoversiktlig materie å bli kjent med.
En annen ting som er vrient, værtfall langs E6, er å finne gode teltplasser. Vi har ikke anelse om hvor mange mil vi har kjørt bare på leting etter egnede og trivelige teltplasser. Fra Mo i Rana kjørte vi nesten til Sverige uten å finne teltplass. Der var forøvrig alt pisse vått i tillegg. På Hamarøy havnet vi et godt stykke ut på Finnøya før vi omsider fant oss en fin plass. Og på vei til Nærøysund måtte vi atter en gang gi tapt og ta inn på campingen i Namsos. Vi har prøvd oss både i dagslys og i mørket. Begge deler er rimelig utfordrende.
På tross av alt det ukjente og fremmede, har vi hatt en helt utrolig minnerik ferie! Vi har oppnådd målene våre om å få smake litt på det landet har å by på utenfor våre kjente marker. Vi har fisket ørret i en av landets beste, og garantert særeste, storørretelver. Vi har fått besøke den sagnomsuste Skrukkedalsrenna, vi har fått prøve oss på duejakt og rådyrjakt og vi har klart å finne herlig steinsopp på østlandet! Det har gått opp for oss at vår kjærlighet til trønderriket har blitt ytterligere forsterket gjennom besøk hos Thomas og Jim. Veldig hyggelige vertsskap som har gitt av seg selv og latt oss ta del i deres jaktliv på hver sin kant av fylket. Vi er vel skjønt enige om at dere som bor i Trøndelag har utrolig mange muligheter som jegere. Duer, rådyr, hjort, gås, elg, bjørn, skogsfugl, rype osv. Dere er i så måte et veldig priviligert folk som vi nok er litt misunnelige på…
Turen har gitt oss mersmak og vi kommer garantert til å gjøre noe lignende i fremtiden. Neste gang skal vi ikke reise helt uten mål og mening, og vi skal legge opp turen slik at vi kan ligge i ro i noen dager på samme plass. Kjøring hver eneste dag tar på og man bruker mye tid på forflytning. Det vi har opplevd som fint er at vi hadde god tid. Ingen stress om å måtte kjøre så og så langt hver dag. Vi kunne ta oss god tid nedover landet, stoppe der vi fant det for godt og slippe tidspresset.
Gjennom hele turen har vi hatt med videokameraet og vi er nå i planleggingsfasen av en serie fra turen. Det er utrolig mye materiale vi har, så det er en formidabel jobb med å sy dette sammen til god TV. Men det akter vi å gjøre og vi ønsker at du skal få oppleve turen slik vi husker den. Går alt på skinner og klippegudene er med oss, vil serien være klar i løpet av høsten.
