Det va kommet ny snø på bakken i løpet av natten! Å eg har jo hadd både god erfaring og god uttelling tidligere me å gå ut på jakt i storfuglens rike etter første snøfall. Så eg pakket sekken med god tru på at vi skulle ha en action fylt dag ute. Tok kun gamla i huset me meg, dronninga og bestevennen min, Fight. Tenkte at det va på tide me en jentetur, bare eg og ho 🙂 Parkerte bilen, å før eg fikk åpna døra va Fight superklar og helt i hundre. Ho visste godt kor vi va og ka vi sku jakte på den dagen, kanskje den jakta både eg og Fight syns e mest artig og spennende.
Di første sol strålene kunne vi skimte imellom furutrærne i gammel skogen. Det va helt magisk ute, me kanon fint vær og kvit mark, va nesten ikke et vind pust heller! Fikk kledd på jakt klærne til Fight, heiv sekken på ryggen min og hagla over skuldra. Å innover i skogen bar vi!
Vi hadde en lang og god oppoverbakke foran oss, før vi va på flata. Det va svak motvind og lav men skarp sol mot oss.. Eg går ikke lenge før det piper stand på GPSn, Fight står litt innover flata 170 meter ifra meg. Der ho står har vi hadd mange situasjoner tidligere, så visste godt kordan terrenget va der. Litt vanskelig terreng for en jeger på 2 føtter å komme seg usett opp i situasjonen. Men la på i 2. gir, putta skudd i hagla og labba målrætta med høy puls te dær ho sto..
Får øye på Fight sitt jakt dekken ca 50 meter foran meg. Like etter tar det seg en tiur på vingene rett foran Fight. Fight blir stående å eg tenkte FAN Å, kunne han ikke bare sitte der liiiitt lenger da! Eg nærme meg Fight, å der drar det pikade me opp en tiur til, Å ENDA EN TIL!!! Å FIGHT i LIKE GOD FART RÆTT BAK!!! Eg blei litt små irritert på ho Fight da, må sies. Hadde jo ikke mulighet å skyte me en rapegal hoinn like bak.. Men gud kor spennandes, å for en start på dagen!
Eg blir stående igjen og i det eg tar ut skuddene piper det inn ny stand 60 meter ifra meg.. Da høre eg sånn skrape lyd, merkelig lyd som eg kun har hørt ifra tiur den her sesongen.. Så da skjønte eg jo at det va en av di 3 tiuran som hadde sætta seg i treet.. Lade på nytt og springer fram mot lyden. Får øye på Fight som sitt i stand å kjik opp i furua, da står eg max 25 meter ifra ho, å eg høre tiuren men eg klare faken me ikke å se den.. Hadde så sterk sol mot meg så prøvde å justere meg litt. Å der tar han seg på vingene, eg smeller av et utrolig dårlig skudd og tiuren flyg like bra videre..
Eg vet di kan være hard skutt di fuglene, så går bestandig et stykke i samme retning som di flyger etter ett skudd. Det gjorde eg denne gangen også.. Har gådd en par hundre meter, da høre eg tiuren sin skrape lyd igjen og eg går mot lyden. Fight e i område, men ho klare ikke å få ferten av fuglen som sitter i furua denne gangen.. Tiuren tar seg på vingene når eg e på 50 meter og den flyg godt av gårde.. For et syn, for en majestetisk fugl!
Vi friskmeldte den og eg bestemte meg for å gå i en annen retning.. Fight ville jo selvfølgelig ikke det riktig enda, så ho dro no ut på hennes faste runde der oppe, 6-700 meter ifra meg.. Må bare sies, Fight e en utrolig jakthund, me utrolig godt samarbeid bestandig, foruten om i den skogen der. Der e ho så lommekjent at ho blir litt egenrådig, så å si, hver tur vi e der. E sjelden eg kommer ifra den skogen å tenker at, idag jakte ho utrolig godt for meg. Fordi ho Fight jakter sjeldent godt for meg der en hel dag di siste årene 😛 Men ho e på det 11 året, så tar det som oftest me et smil, selvfølgelig så ho ikke ser det da 😉 Etter 10 min e Fight tilbake og vi blir enige om å gå den retninga eg vil gå i..
Vi har en del markeringer videre innover i terrenget og eg ser flere ferske spor. Syns ho Fight samarbeider fint no og dekker terrenget systematisk foran meg.. Vi begynner å nærme oss myrene som ligger spredt innover flata me gammel furuskog rundt.. Som oftest finner vi fugl der, enten i myr kanten eller i området rundt.. Fight avsøker myr etter myr, ikke noe større action som skjer. Så eg blir stående me nævvan i lomma og nyter utsikten av ordentlig nydelig norsk villmark! Man blir jo litt nostalgisk når man e aleina ute i naturen og lar tankene flyte…… Men før eg rækk å drømme meg helt bort, piper det stand på gpsn..
Fight står på nabomyra. Får straks skikkelig puls, ladder hagla og labber meg bortover i høy fart.. Skimter Fight imellom furu trærne eg har foran meg, der står ho i stram stand ute på en kvit myr.. Eg kommer til myr kanten og kan ikke skjønne kor det skal sitte fugl der. Va en liten einebusk som va rett foran ho, men tenkte at sitter det en fugl der, så e den jaggu med god å gjømme seg. Fordi bakken va kvit og eg såg ingenting.. Snik meg framover. Når eg står 10 meter bak og litt te sides for Fight, letter det en Røy ifra eine buska! Eg hiv opp hagla og fyrer av ett skudd. Røya detter i smellet!
For en fantastisk situasjon og opplevelse! Det e sjelden man får sånne gode muligheter på storfugl i slutten av oktober. Eg kjenne meg både stolt og ydmyk når bestevennen min kommer logrende inn med en så fin fugl i kæften.. Trur ho va ganske stolt sjøl også 🙂 Eg skryt Fight oppi skyene og ho kunne ikke ha hadd det bedre akkurat da. Det kunne ikke eg heller.. E ikke en selvfølge å komme hjem me en storfugl i sekken..
Se også: Haill&Knall TV: Skogsfugljakt i Sverige
Det begynne å nærme seg lunch. Så vi finn oss en trivelig plass der det enda e litt sol og der det e tørr furu å få tak i. Så lager vi oss et furu bål.. Det beste bålet eg vet om <3 Mens kaffekjelen putrer, fyller vi på med litt drivstoff i form av frysetørket vom til ho Fight og en brødskive me ost, skinke og ekte majones til meg.. Tar fangst bilde av Fight, før eg pakker Røya fint ned i sekken igjen.. Nyter et par kopper me bål kaffe, for så å vende nesa mot bilen igjen.. Har spart et ganske så spænnandes område te returen våres, litt bratt og tett skog, men finner bestandig gammel tiur der!
Sier JAH te Fight og av gårde bær det med ho.. Kjenner man går litt me høy puls hele tia, e jo så fryktelig spænnandes! Vi går ikke lenge, før den velkjente lyden ifra gpsn pip.. Fight står 100 meter nesten rett nedfor meg. Det lille vinddraget som e, bær nedover bakken som eg står i. Eg tenke jo at vist Fight har spikra en tiur så vil den være imellom eg og Fight. Eg tar sjansen på det og går rett ned imot der Fight står.. E ganske tett skog også, så bruker litt tid. Bruker også gpsn for å guide meg mer eller mindre rett på. Øran og auan e spissa no.. Nærme meg! Eg e 35 meter ifra Fight før eg legger gpsn i lomma og gjør hagla klar.
Trør forsiktig nedover, men klare ikke å se dekkenet til Fight.. Vet at det når som helst no kan ta av en tiur! Går noen skritt til.. DÆR, dær tar han seg på vingene! Å han tar heldigvis ikke av rett nedover bakken der hunden står. Han flyg til høyre fra meg og eg holder av skuddet til det e helt trygg bakgrunn til å skyte. Eg smeller av et skudd før han forsvinner inni tettskogen! Eg ser en skudd reaksjon på tiuren og eg e veldig spent no på om han ligger der rett i nærheten.. Fight fyker i den retninga tiuren dro og eg roper apport! Ho søker på kryss og tvers, fram og tilbake, men kommer ikke inn med noen tiur.. Den følelsen der du ikke helt vet, usikkerheten, traff eg eller traff eg ikke?
Eg merke av et punkt på gpsn av skudd plassen. Da begynner den viktige jobben om å finne den igjen, så man enten kan friskmelde den eller få viltet me seg hjem.. Eg sender Fight i apport søk, det vet ho godt ka e, så ho syr terrenget.. E det en liten lomme ho ikke har vært på, så sender eg ho dit.. Ska være helt sikker og trygg på at vi ikke går forbi den.. Vi har dekka flere hundre meter no med terreng og ingen tegn e det etter den. Eg klare heller ikke å finne noe blod spor i snøen..
Fight jobber iherdig i bratta bortover og eg stoler hundre prosent på ho.. Så plutselig piper det i gpsn, stand 80 meter oppover bratta.. Hmm tenkte eg, kan han ha landa for så å tatt seg på føttern.. Eg springer oppover hæsblæsanes mot ho Fight. Før eg kommer helt fram høre eg det brake i trærne. Den velkjente lyden av en storfugl som tar laus! Kunne det vært den samme tiuren? Man vet jo aldri, isåfall va den ikke skadeskutt tenke eg.. Får en litt ekkel følelse. Eg får me meg ho Fight nedover bakken igjen og slipper ho på nytt framover i terrenget som eg vil ha avsøket..
Tar opp gpsn og ser at vi e 500 meter ifra skudd plassen.. Det like eg ikke og syns det e rart at den sku ha tatt seg så langt av gårde i så tett skog.. Vist den ikke har skifta retning da og dratt nedover mot flata.. Plutselig ser eg at Fight e i ro på gpsn 55 meter foran meg.. Eg springer fram tell ho! Der står ho og buster en død gammel tiur! HERREGUD FOR EN LYKKE <3 Det kommer noen tårer da. Vi fant tiuren eg meinte eg hadde truffet.. For en god følelse OG FOR EN DAG vi har hadd i skogen! Det va et godt skudd ser eg og det va skikkelig kræsj landing også, så han har ikke lidd lenge før den døde.. Som jeger vil du alltid det beste for dyret eller fuglen du jakter på, så det va en utrolig god følelse å finne den igjen..
Fight e stolt som en hane! Det e eg også! Eg står å beundrer den hunden som står og sleiker på tiuren ho fant. Så pakker eg opp røya å legger den ved siden av tiuren og Fight. Må jo fange det her øyeblikket på kamera! Man vet jo aldri om det e siste storfugl fangsten for Fight som e på det 11. året, selvom ho e spræk som aldri før <3 Legger fuglene pent ned i sekken. Slæng hagla over skuldra og traske meg videre bortover til bilen.. Eg har tatt kvota å e ferdig jakta og fornøyd, men for Fight e ikke jakta over enda. Ho jakter seg bortover til bilen di få hundre meterne vi har igjen!
Eg kjøre hjemover igjen og e ganske rørt. Tenke på kor priviligert eg e som får høste sånne opplevelser med min aller beste firebeinte venn! En sånn dag kaller eg for drømme jakten, der alt bare klaffet! I tillegg til di store opplevelsene vi har høstet så har eg også høstet noen gode gourmet måltider av fangsten. Storfugl e jo nydelig kjøtt og ganske ekslusivt for oss!
Vel hjemme kryper dronninga oppi sofaen og tar seg en velfortjent kvil. Ho drømmer seg bort i tiurskogen der ho trives eller best <3
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.