Sarafjellets Fit For Fight del 3. VK hoinnen

I denne artikkelserien vil eg fortelle historien om det dyrebareste eg har, Sarafjellets Fit-For-Fight. Hvordan ho ble til, trening fra valp til ferdig jakthund, hennes jakt og jaktprøve karriere og tanker om hvorfor eg ville bruke ho i avl.

1 premien til ho Fight i AK e synket inn, no ville eg sjekke om det er noen VK prøver i nærheten som vi kunne stille på. Fant en som holdes om 2 uker. Yes tenkte eg, den prøven melder eg ho på i. Det oste av selvtillit på meg og tenkte at no e vi klare for VK! Eller va vi no det? Måtte ta meg en treningstur med Fight der vi hadde med oss en apport rype. Det sku vel ikke være noe problem, siden ho er en stor lyst apportør og har apportert mye i hele sitt liv. Fikk Johanne med meg så ho kunne fungere som en dommer etter endt fuglearbeid, train as you fight! I vk klassen holder det ikke med et apport bevis, der må di apportere etter et fuglearbeid for å få det godkjent.

Vi sender ut hundene i jakt søk og det tok ikke lang tid før vi finner Fight i stand. Eg går til ho og ber om reis, Fight reiser ryper og sett seg pent. Johanne tar fram apport rypa, viser den til Fight å går til der rypene lettet ifra og legger apport rypa ned. Apport sir eg til Fight! Ho fyk avgårde og finner rypa, ser dumt på meg for så å legge seg ut i jaktsøk. NEI roper eg, Fight snur og vi prøver på nytt. Apport!!! Nisjda, akkurat det samme skjedde, ho nekta å apportere. Eg skjønte ikke en dritt, det her kan ikke være min hund! Ho som aldri har nekta å apportere tidligere på jakt etter gås, ender, ryper, tiur, hare osv. Så nekte ho å apportere på trening? Prøven blei ikke noe av, så eg blei heller å forberede meg te vinterens jaktprøver.

Da va det bare en ting å gjøre, eg måtte ta tvangs apporten på Fight. Eg begynte ifra skretsj med apport bukken, den va ingen problem å hente. Så samme dagen gikk eg over på rypa. Holdt den først i hånda til å begynne med, apport! Nei takk sir ho Fight, åjoda sir ho mor.. Ho måtte ta den ifra hånda mi, å etter en pr ganga der ho ser det ikke nøtta å nekte, tok ho den til slutt skjøl.. BRAAAA, fliiiink jente! Så gikk eg ca 20 meter ifra Fight og la ut rypa for å sjekke om koden va knekt no. Apport! Fight spring i full fart, finner rypa og apportere den tilbake til meg. YES, så enkelt va det. Tvangs apporten på Fight tok meg ca 10 min å gjøre og eg har aldri måttet gjøre det igjen!

No starte alvoret!

Terminlistene for vinter prøvene blei lagt ut, no skulle det satses. Vi meldte oss på 7 prøver denne vinteren, først ut va Tromsø prøven i begynnelsen av Mars. Huske den dagen som om det va i går. Eg va skit nervøs, altså på nippen til å trekke meg. Starta hjemme ifra seint på natt, tok ca 3.5 time å kjøre og oppropet va kl 08.00.

Vel fremme kvalm, trøtt, nervøs og jævlig så luska eg meg ut av bilen og rakk oppropet. Vi blei sendt ut straks i terrenget vi skulle gå i. Vårres tur va kommet, makker va en engelsk setter. Det va skikkelig turbo føre og knaill sol den dagen. Fight og makker drar ut i jaktsøk, vi ser dem begge stort sett hele tia og eg syns Fight jakter fint. Eg legger merke til at ho stopper veldig ofte opp for å se etter meg, men tenkte den gangen at det va veldig positivt. Hadde hørt at kontakt og sammarbeid vektlegges høyt i denne klassen og det e lite rom for det motsatte. Så eg huske eg va fornøyd me slippet og tenkte det her va jo ikke noe å grue seg for.

Så kom utredelsen ifra dommerne, begge hunder blir for inn effektiv og utgår! WHAT THE FUCK? Skjønte ikke en dritt av det, huske eg blei både skuffet og forbainna! Dritt dommere tenkte eg! 😛 Hehe, men må si at eg e helt enig i den avgjørelsen den dag idag og skjønner godt ka dem meinte med at Fight va for inn effektiv. Ho va mer opptatt av å holde øye me kor eg va det slippet. Så intensiteten en jakthund skal ha ute i søk va ikke tilstede. Koffer ho va sånn den dagen, det trur eg va fordi at eg va et nervevrak så ho kjente vel ikke min utstråling igjen. Eg va så nervøs som eg aldri før har vært. Så tipper det må ha vært det, siden det kun skjedde den ene gangen.

Det va jo ikke noe mindre nervepirrende å skulle stille på di neste prøvene me en sånn dom, men eg måtte bare skjerpe meg! Det blei stang ut prøve etter prøve og det va ikke før den 6. prøve helga vi stilte på at vi endelig skulle lykkes i vk. Det va Alta prøven, nest siste prøve for denne vinter sesongen. Det va en 3 dagers prøve og på prøvens første dag startet vi ut i dårlig vær, tette snø byger og dårlig sikt. Fight hadde siste slippet, så vi gikk i mange timer før det blei vårres tur. Vi hadde enda ikke sett en eneste rype den dagen, så hadde no egentlig mista litt trua. Da va det vårres tur, siste slipp før lunch!

Fight starter ut sammen med makker som va søster til mora til Fight. Det blei et lite familie slipp 🙂 Sånn som eg husker slipper, så starter begge ut hardt og veksler om føringen. Makker blir borte etterhvert og helt på tampen finner vi Fight i stand. Eg og dommer nærme oss, da sier han eg bare skal reise når eg vil. Eg trur eg bare roper ja med det samme, Fight reiser og rype letter samtidig som eg dætt på ræva, men rækk akkurat å fyre av ett skudd. NO va eg nervøs, ville Fight apportere den kalde apport rypa? Dommeren legger ut rypa å eg sende Fight ut for å apportere. JADAAA, ho apportere som ho ikke har gjort noe annet, da va eg bra å stolt!

Vi såg ikke mere ryper den dagen, men Fight holdt koken dagen ut å blei premiert med en 1 vk premie med ck! Det va nesten ikke til å tru, det kom noen gledes tårer da. Vi kom oss helt til finalen den helga, men lyktes ikke å finne mer fugl. Helga etter dro eg til Saltfjellet for å stille på sesongens siste prøve der. Å der lyktes ho igjen med å få en 1 vk premie med ck. Den dagen va det heller ikke fugl å se annen en di Fight fant. Husker at eg tenkte om ho ville ha fått seg en så bra premie vist flere hadde funnet fugl, det va jo det eg egentlig ville, at ho skulle være best av flere som va kvalifiserte til premie. Men for en avslutning, eg va jo selvfølgelig kok fornøyd og kjempe stolt!

Høydepunker.

Blir jævla mye å skrive vist eg skal fortelle om alle di 67 vk startene som Fight har, så eg velger heller å trekke fram noen høydepunkter i min og Fight sin jaktprøve karriere. Følte eg blei mye tryggere og mindre nervøs etter våres første sesong som vk deltagere, så di resterende deltakelsene vi har hadd har vært kos, altså skikkelig KOS! Selvfølgelig med masse konkurranse instinkt da 😛

NM lag e nok det aller største vi har fått vært me på, husker godt følelsen eg hadde når eg visste ho va kvalifisert til å delta på irsk setterne sitt lag. Den va enorm, følte meg så ydmyk og privilegert. Å det va virkelig artig å få være en del av. Va super nervøs den dagen, nesten litt tilbake til dær eg va på Fight sin første prøve start i vk på Tromsøprøven. Men den her gangen klarte eg å kontrollere nervøsiteten. Fight jaktet som ho brukte den dagen, som en gud! Å selvom det ikke va fugl i hennes slipp, så klarte ho å få 19 av 20 mulige poeng og det va eg helt super fornøyd med. Hadde det vært fugl i slippet så hadde det vært mulig å skaffe seg opp mot 40 poeng. Irsk setterne presterte å få sølv den dagen og det va tett i teten så vi hadde absolutt hjulpet til, så eg kunne ikke ha vært mer fornøyd! Den opplevelsen eg og Fight fikk oppleve i lag på NM lag, ligger høyt på lista <3

Året etter NM lag, så klarte Fight å komme seg til NM finale med premie på både kvaliken og semifinalen. Det er en utav di største prestasjonene vi har gjort, vil eg si. Ikke fordi ho fikk premier, men fordi at det e så utrolig høyt nivå på den prøven. Det e mange gode hunder ifra hele landet som møter opp, terrengene der e mye måne landskap og av et parti på 20 hunder så kan det gå videre inn til 6 hunder. Å delta på NM finale va en av målan eg hadde setta for Fight, så at vi fikk oppleve det e ganske stort for oss. Selvom selveste finalen gikk rætt øst over, så e vi en opplevelse rikere og den kommer eg aldri til å glømme.

Da Fight va 3.5 år gammel blei ho NJCH (norsk jakt champion). Det blei ho etter en kanon flott helg på Altaprøven, ho hadde fra før av 3 ck`r så ho manglet «bare» litt poeng og jaggu klarte vi å få di poengene i løpet av den helga. Ikke nok med det, så skulle ho altså vinne hele finalen med cacit, et stort øyeblikk for oss. Eg va også skikkelig syk den dagen, med feber og i dårlig form så skulle eg egentlig trekke meg ifra finalen, men heldigvis e eg sta så eg valgte å ikke trekke meg. Å det lønte seg 😀

Det e nok top 3 høydepunkter ifra Fight sin karriere som vk hund. Eg kunne ha remsa opp mange flere, fordi der e mange! Eg får nok aldri en slik hund igjen som Fight, men herregud eg e glad og sett pris på di opplevelsene vi har fått høstet i lag. Som jaktprøve deltager har eg fått oppleve utrolig mye og utretta mye på kort tid, med min første hund som eg har trent opp sjøl ifra valpe stadiet! Eg e så glad for at eg blei hekta på den fantastiske hunde sporten, vi har hadd en reise som eg ikke ville ha byttet ut me noe. Vi e først og fremst jegere som prioriterer jakt fremfor alt. Men på vinteren e det jaktprøver vi ser fram til og gleder oss over, å den hobbyen har gjort så vi fikk høste så mye mer <3 Så vist du noengang lurer på eller e nyskjerrig på jaktprøve, bare gjør det! 🙂

Premie meritt lista til Fight:

2×1 UK

1 AK

2×2 AK

2 AK skog

1 AK apport

8×1 VK

3×2 VK

3×3 VK

4 VK

3×5 VK

8 x CK

2 x CACIT

NJCH

Nj(K)CH

INT JCH

Fight som jeger og hva vi jakter på kommer i neste blogg innlegg……..