Jaktprøvesesongen nærmer seg fort og vi skal delta på Senjaprøven neste helg. Kristine skal teste skillsene på Reborn i UK-klassen og hun har spurt om jeg vil stille Fight for henne. I VK-klassen… 

Jeg har null, absolutt null erfaring med jaktprøver. Det nærmeste jeg har vært var i fjor høst da Fight deltok i skogsfuglprøven på Kvaløya. Da gikk jeg med begge valpene i bånd og fulgte med på lang avstand. Det ga meg ingenting, bortsett fra inntrykket av at det er utrolig mye man må huske på når man deltar på jaktprøve. Hvordan i huleste kan hun la meg stille gullhunden hennes? Jeg har stilt meg selv dette spørsmålet mange ganger. Jeg har stilt henne også dette spørsmålet mange ganger. Svaret er alltid at hun har stor tro på meg og Fight og at vi skal klare å gjøre en god figur. Og for å legge litt ekstra press på meg, må Fight få premie i VK denne våren for å ikke rykke ned i AK. Jeg må innrømme at jeg kjenner på presset.

Egentlig skulle jeg jo nå ha stilt min egen hund, Anfield, i UK. Men siden hun gikk bort for en drøy måned siden har jeg ikke hatt noe mål å jobbe mot. Sånn sett passer det jo bra å ha et mål å sikte mot sammen med Fight, men jeg er veldig spent på om oppgaven er for stor for en nybegynner som meg? Og ikke er det særlig vanlig at din første jaktprøve er i VK heller. De andre deltakerne kommer helt sikkert til å le litt inni seg når jeg rekker opp handa og bedyrer at jeg aldri har vært på jaktprøve før.. At jeg må få en brief på regler og annet som er verdt å vite før hunden skal slippes. Jeg ler faktisk litt selv også bare ved tanken på dette!

Utfordringene står, som du skjønner, i kø for meg lørdag om en drøy uke. Men jeg skal skride til verket med krummet nakke og yte mitt beste slik at vi kan få et godt resultat.
Siden Kristine er Fights ubestridte sjef, har jeg en utfordring til som jeg må løse: at hun jakter sammen med meg. De siste par ukene har jeg stort sett ført Fight når vi er på jakt. Hun blir mer og mer fokusert på meg, men er stadig innom Kristine som for å få bekreftet at det hun gjør er bra. Jeg føler riktignok at det nærmer seg mer og mer for hver jakttur vi har sammen, men nå kommer jaktprøven ganske fort. Vi har bare førstkommende helg på oss til å bli et uslåelig par så denne helga må vi utnytte godt. Vi kommer til å dra ut på trening alene, bare meg og Fight, for å knytte båndet enda litt tettere. Håpet er at hun «overgir» seg til meg når Kristine ikke er sammen med oss og at hun har fullt fokus på meg og de meldingene jeg gir henne.

Det blir ufattelig spennende å se hvordan dette ender. Blir vi kastet ut på direkten i første slippet eller får vi være med hele dagen? Klarer jeg å være min beste versjon av meg selv? Klarer Fight å være sin beste versjon av seg selv? Klaffer dette vet jeg at hunden er kapabel til å slå hvem som helst, men jeg prøver selvsagt å dempe ambisjonene og forventningene til oss selv.
Det å være nybegynner, i dette som i alle andre aktiviteter, gjør selvsagt at de andre deltakerne kan bruke sin rutine for å oppnå et så godt resultat som mulig. Jeg må sannsynligvis være enda mer fokusert og «på» for å ha mulighet til å gjøre det bra og komme fra konkurransen med gode opplevelser. Samtidig har jeg skjønt at dommere og andre deltakere gjerne vil bidra til at opplevelsen blir positiv, samme hvordan det skulle gå med selve jaktprøven. Kristine har vært en utrolig god læremester og motivator den siste tiden og har gitt meg mange gode peptalks om hvordan vi skal løse dette. Jeg kunne ikke bedt om en bedre mentor på dette fagfeltet!

Det er bare å bite sammen tenna, krumme nakken, glede seg og gi gass! Forhåpentligvis klarer vi å gjøre mentor og matmor fornøyd.