Friluftsliv og brukket fot… Mulig?

Isfiske på krykker

Jeg er en relativt aktiv person som bruker så mye tid som mulig på jakt, fiske, skikjøring og trening som jeg kan. Det er alltid sesong for et eller annet. I skrivende stund er rypejakta over for tre ukers tid siden, revejakta slutter om en drøy uke, topptursesongen er på sitt aller beste og sjøørretsesongen er rett rundt hjørnet. En relativt hektisk periode for min del.

I palmehelga var jeg uheldig og knakk ankelen. Som du skjønner kom dette på et ganske ubeleilig tidspunkt. Det var så mange turer jeg skulle tatt, men beskjeden fra legen var 6 uker humpende rundt på hjelpebena kalt krykker! Jeg så for meg at hele topptursesongen røk der og da, at jeg ble en sofagris denne perioden, at jeg ble feit og dvask og at formen forsvinner helt og må begynne helt på nytt med alt i begynnelsen av mai. Tilværelsen virket helsvart og bekmørk. Turen til Island var bestilt for lenge siden og det var egentlig aldri en mulighet for meg om å avlyse denne. Jeg fikk heller humpe meg gjennom disse dagene for deretter å bli sofagris når vi igjen landet på norsk jord.
Dagene på Island gikk overraskende bra, selvsagt noe amputert i forhold til hva vi hadde sett for oss, men overraskende bra. Dette ga meg troen på at hverdagen kanskje ikke trengte å bli så kjedelig og ensformig som jeg hadde sett for meg! Jeg bestemte meg der og da for å gjøre alt jeg kunne for å fungere så nært opptil normalen som mulig. Dra på de turene jeg kunne være med på og generelt se lyst på tilværelsen.

Siden da har alt gått forbausende bra. Jeg kan selvsagt ikke krabbe rundt i terrenget på jakt  eller gå de skiturene jeg hadde ønsket. Men jeg har vært på scooterturer (takk Nordreisa kommune for et godt utbygd løypenett) slik at jeg har fått fisket på isen og tatt del i noen fantastiske dager på fjellet. Har fortsatt 3-4 uker igjen med krykkene og sjøørretsesongen står for tur. Ser fint for meg at turer i fjæra skal være grei skuring og kjærkommen aktivitet på denne tida av året!

Så hva gjør at ukene på krykker går såpass bra? For meg er det bare to svar på dette:
1. En fantastisk kjæreste som stiller opp og hjelper meg med det jeg ikke får til selv, eller ville brukt uforholdsmessig lang tid på. Kristine har vært en utrolig god pådriver for å holde meg unna sofaen og vært den beste ledsageren jeg kunne ønske meg. Det har aldri vært et eneste sukk eller kommentar når jeg har spurt om hjelp. Det er utrolig hva man kan få til sammen så lenge man har en positiv og løsningsfokusert tilnærming til slike utfordringer.
2. Hvordan velger man å tenke i slike situasjoner. Jeg har ikke tillatt meg selv å tenke negativt om situasjonen. Hver gang jeg har kjent at jeg er litt lei og skulle ønske situasjonen var normal, har jeg skjøvet disse tankene over bord og heller fokusert på at det kunne vært verre, at andre har det verre og at jeg er heldig som faktisk får til ganske mye på tross av at foten ikke fungerer helt optimalt.

Nå ser jeg fram til alt jeg klarer å være med på, og selvsagt også den dagen gipsen klippes bort for siste gang og jeg igjen kan drive med hobbyene mine på den vanlige måten!

Svaret på spørsmålet: Definitivt ja! Med noen tilpasninger..