I denne artikkelserien vil eg fortelle historien om det dyrebareste eg har, Sarafjellets Fit-For-Fight. Hvordan ho ble til, trening fra valp til ferdig jakthund, hennes jakt og jaktprøve karriere og tanker om hvorfor eg ville bruke ho i avl.
Du Fight du Fight, lite visste eg da eg avlet ho frem om at ho skulle bli en så god kombi jeger. Ho var først og fremst tenkt som en habil rype jeger og at ho skulle bli minst en like god apportør som hennes mor Nouit. Det skulle vise seg at den hunden kunne så mye mer og ville så mye mer! Fight har en lang meritt liste da det kommer til forskjellige vilt eg har felt for ho eller som ho har vært med på som apportør. Lirype, fjellrype, tiur, røy, orrhane, orrhøne, rakkelhane, rakkelhøne, enkelbekkasin, rugde, fasan, gressender, dykkender, gås, hare, kråker, måser, røyskatt (apport) og rev (apport). Har hadd mye glede av denne hunden og vi har hadd det så utrolig artig i lag!
Fight begynte å bli ordentlig stabil på fugl da ho va passert 2 år gammel, det va allerede da felt mye fugl for ho og det va stort sett det ho prioriterte da vi var på fjellet eller i skogen. Med unntak vist ho støkket ut eller luktet en hare, da kunne det bli enten en kort los eller en stand. Eg valgte å ikke felle hare for ho di første årene, ville ho sku bli såpass stabil på fugl først.
Fight sin første hare fall!
Det må ha vært ut i November måned, husker det va blitt kortere dager her nord på. Vi skulle ta turen ut til Arnøya for å guide en sør fra på rypejakt. Det var bra med ryper der ute og jegeren fikk sitt utbytte. Men han skulle også bli den første som felte Fight sine første harer i los. Sånn som eg husker det, så tar Fight ut en Hare like foran oss å jaget går som en U fra oss og rett tilbake. Fight va like bak når haren kom, eg sa skyt og han skaut. Det killer blikket ifra hunden da, herregud. Tenkte at no vil ho vel aldri jakte ryper mere, der ho hadde full tenning og rista den haren som om at ho aldri ville stoppe.
Det blei to harer for ho den dagen, i to veldig artige situasjoner. Den dagen blei det født en hare jeger i ho Fight og det har blitt mange flere harer på hennes samvittighet etter det. Ho har også tatt hare sjøl 3 ganger, ene gangen var det en hare me gamle skudd sår, så det va jo bra. Andre gangen kom ho bare inn med en død hare i kæften som enda va varm, kanskje va den syk siden ho hadde fått tak i den. Tredje gangen va det en frisk hare som ho hadde jaget inn under en svær stein. Ho e jo ikke så stor ho Fight, så ho hadde jo klart å karre seg inn etter den. Hørte losen hennes kom ifra samme plass og eg får opp på gpsn at hunden står. Syns det va helt merkelig, e det stå los eller e ho skada?
Vell, eg sprang av gårde til der Fight va og der ser eg jo ingenting anna en hundespor som bær inn under en stor stein. Å eg høre jo at ho e der, fordi der va det leven. Fikk lysa inn i hula med mobilen og der ser eg Fight nesten kilt fast imellom steinan. Herregud, fikk helt panikk og måtte prøve å få ho ut derifra. Fikk rikkla ho laus og dro ho ut, men i kæften hadde ho med seg den haren og den slapp ho ikke taket på.
Det e jo egentlig en situasjon som eg helst ikke vil oppleve og heldigvis har det aldri skjedd igjen. Fight va jo kjempe stolt og lykkelig, å den interessen for hare vokste jo enda mer etter den episoden. Veldig u gunstig på jaktprøve, det har ødelagt noen ganga for oss. Men eg setter utrolig stor pris på en kombi hund, fordi hare e ingen dårlig fangst og den har gitt oss mange gode gourmet måltider på bordet. Men foretrekker å ta livet av haren sjøl da.
Gakk gakk e gøy!
En utav Fight sine favoritt jakter er andejakt og gåsejakt. Andejakt har eg skrevet om i 1. blogg innlegget i denne serien, så tenkte å skrive litt om gåsejakt. And og gås jakter vi på helt forskjellige måter. På andejakt er Fight ute og jobber tett i tett og med god kontakt, i håp om å finne ender ho kan støkke opp mot meg, eller ta stand på. På gåsejakt skal ho sitte helt i ro, der e ho med kun som apportør. Men gud kor ho elsker det. Ho kan sitte i timesvis å bare speide og lytte. Å når vi hører eller ser gås, så stivne ho helt. Eg trur faktisk at ho e så klok til å skjønne at, vist vi avslører oss så kommer det ingen gås å setter seg ned på jordet eller flyg over oss på hagle hold. Ho har faktisk ødelagt en par ganger no i seinere tid da, men da skjemmes ho.
Ho har vært utrolig viktig å ha med seg på jakt flere ganger. Noen ganger gir ho oss mulighet til å jakte helt nede ve sjø kanten, fordi eg vet at ho apporter gledelig i vann, så da kan vi jakte uten å bekymre oss for at gåsa skal lande på vannet. Men der ho har vært mest viktig, e vist du e så uheldig å skadeskyter og gåsa lander langt ut i vannet. Der du for eksempel ikke har mulighet til oppfølgings skudd pga for lang hold eller utrygg bakgrunn. Har en episode av akkurat det, som eg seint vil glømme, fordi da imponerte Fight med veldig.
Det her var i slutten av April på skadefellings jakt på gås. Det var enda masse snø i terrenget og fjellan, men jordene var bar. Vi satt oss på post i skogkanten attmed jordet. Der kommer det plutselig en flokk med gås, men di lander noen hundre meter bort for oss. Robert va også med da og han foreslo at han sneik seg mot dem å skulle prøve med rifla. Eg blei sittende igjen med hagla. Taktikken funka, Robert fikk seg en gås og resten av flokken kom rett mot eg og Fight. Eg har is i magen å venter med å skyte til eg har di så nærme som mulig. PANG! Skyter på ganske fint hold, treffer på første skuddet men gåsa flyg videre.
FARSKEN! Ser den mister masse høyde, så eg håper den detter før den når sjøen. Vi sitter kanskje par hundre meter ifra sjø kanten da. Men gåsa klarer å holde seg på vingene og lander ca 50 meter uti havet. Vi spring ned til sjø kanten. Det va is kaldt i vannet etter smeltevann ifra fjellan. Men Fight nøler ikke, ho tar på seg den jobben å legg seg på svøm etter den skadeskutte gåsa. Ho hefte ikke, ho kommer seg kjapt ut til der gåsa ligger og får tak i den rundt halsen. Å så rask som ho klare å svømme inn igjen med en fugl som nesten er større en ho. Vet du, det e en utav di mest imponerende apport arbeidet eg noensinne har opplevd. Ho bare visste ka ho måtte gjøre. Det va is kaldt i vannet og mye bølger på havet. Den dagen der glemmer eg nok aldri, å det viser litt den styrken som Fight har. Råskapen! Det va stort, men det aller beste va jo at vi fikk tatt livet av gåsa relativt fort etter den va blitt skutt på.
Enkel bekkasin!
En annen art Fight elsker, e uheldigvis enkel bekkasin. Eg skriver uheldigvis, fordi den fuglen der har vært irriterende da vi ikke jakter på den. Sånn som når vi enten e i Sverige å jakter eller jaktstarten 10. september her hjemme. Før det har Fight fått lov å jakte på di fra den 21 August, da vi e på andejakt. Men den fuglen der lever jo overalt der det e myrer med siv på. Og Fight har jo selvsagt ikke skjønt at jakta på den e over da vi e på enten storfugl jakt eller rypejakt. Så jakt starten bruker å starte med en del enkel bekkasin stander, noe som e irriterende da 😛
Men, det e utrolig artig å komme inn på en stand med en sånn foran. Du ane jo ikke kor den vil sprette opp ifra, men du vet at den e i nærheten av hunden når den står, fordi den tydeligvis trykker veldig bra. Å du skvetter like mye hver gang, fordi di e så utrolig kjappe og dem hiver seg rett opp i lufta. Det e jo en fugl som e enkel å jakte på, du finner den stort sett overalt der det e myrer, sivloker o.l. Å dem smake ikke så verst heller, men man må jo ha noen sånne for å bli mette da siden det e småe fugler. Men den krever en god skytter, den e liten og hurtig, så har blitt utrolig mye hoill i lufta etter en sånn en.
Rugde e mer å foretrekke ut på høsten, den e større og mer kjøtt på. Men det e langt imellom di her vi jakter, men vi har fått noen middager av den også. En artig men vanskelig fugl som krever en god skytter den også! Lik enkel bekkasin synes eg, trykker veldig bra, kaster seg hurtig opp i lufta og flyr hurtig av gårde.
Skogens «konge»!
Tiuren, det må være fuglejegerns drømme fugl. Ihvertfall e den min favoritt når det kommer til å jakte på den. Den e den vanskeligste, smarteste og lureste av dem alle. Det krever sitt fra både den to og firebeinte jegeren, vist du jakter med hund. Di råeste jaktopplevelsene har eg i tiur skogen med ho Fight. Og den følelsen når man lykkes er utrolig stor. Å det e kanskje den jakta som ligger hjertet nermest! Vi har også vært så «heldige» at vi har felt både rakkel hane og rakkel høne her på hjemmebane. Utrolig spesielle fugler, som ligner nesten prikk lik på en tiur og røy, men med en stjert og nebb ifra en orrfugl, og selvsagt noe mindre i størrelse. Dem virker heller ikke å være like vanskelig som en storfugl, ut ifra mine erfaringer fra den høsten det va en del av di her.
Dem oppførte seg litt sånn som fjell ryper, kunne sitte rett foran hunden å strekke hals, å bare virke total overlegen og uredd. Den høsten hadde vi mange sånne fuglearbeid, helt merkelig å eg kunne ikke skjønne koffer dem oppførte seg sånn. På det tidspunktet ante eg ikke at det va rakkel fugl, eg va sikker på det va tiur og røy. Så i alle sånne situasjoner, hadde eg ikke is i magen og skaut altfor tidlig på altfor langt hold. Og alle gangene ente det med bomskudd og frustrasjon! En oppgitt hund og en enda mer oppgitt skytter. Men en dag, da lyktes vi med felling.
Fight jobber på spor rett foran meg, å ho fær av gårde 200 meter og fester stand. Eg kommer til etter en stund, hagla e klar i nævvan og eg nærme meg hunden som står mitt på en liten myr. Pulsen e høy og eg står side om side med Fight. Har enda ikke sett noe fugl i lufta, gløtter litt på Fight å ho står like stramt å e helt bombe sikker på at det e fugl rett foran oss. Eg ser at øyan hennes kjik oppover, hmm, kan det sitte en fugl i buska? Det va en furu buske der me tette greiner, hadde ikke sjans å se noe fugl der. Justere meg litt å plutselig dær kaste det seg ut en stor svart fugl og eg skyter av et skudd å treffer! JUHUUUU! Fight fall apportere med stor iver og glede! Men inn kommer ho med, hmm…. En veldig rar tiur.
Det skulle vise seg at det va en rakkel hane. Det visste eg ikke før eg va kommet hjem da, men kvota va en storfugl så eg labba meg hjemover. Før vi var kommet til bilen fester Fight ny stand på 2 stk tiurer. Dem fikk være, siden kvota va på 1 fugl. Dem trøkte også veldig bra, så muligens det også va rakkelfugler.
Fjellets fugl!
Det e 9. September, sekken og kløvan e pakket for noen dager på fjellet. Det e jaktstart på rype den 10. September, både to og firebeinte gleder seg stort 🙂 Rypejakta e den triveligste jakta for meg, der vi går med henderne i lomma og bare nyter. Nyter den flotte naturen, din beste firebeinte venn ute i søk, samtalan rundt bålet, bål kaffen, teltlivet, en sliten og fornøyd hund på fanget og opplevelsene! Åhh, rypejakta e et eventyr! Å e det litt fugl i fjellan i tillegg så kan det jo by på litt action også. Det eg synes e artigst med rypejakta, det e første felling for unghunden. Må være en utav di beste følelsene, både for meg som eier og trener men også for hunden! Den eg seinest vil glemme, det e første fellinga for Sarafjellets Reborn And Ready!
Vi dro ut til Sørøya med Fight og valpene hennes Anfield og Reborn. Det va uka før valpene «fylte» 5 måneder! Håpet va jo at vi skulle vasse i fugl så valpene hadde muligheter til å få sine første kontakt med ryper. Sånn blei det jo ikke da, men det va helt greit med fugl og Reborn hadde the time of his life! Første jakt dag gikk litt trått, vi gikk et stykke før vi fant litt fugl. Slapp Reborn ut i søk og han sprang no å toilla litt før han plutselig støkker på en rype. Vi ser rypa lander par hundre meter ifra der den letta, det ser ikke Reborn. Men han blei fort i et annet modus, litt mer på. Eg får kontakt med Reborn og fører han mot der rypa landet. Reborn e veldig interessert å markerer mye og lenge. Eg står klar der me hagla vist han skulle få til en kort stand.
Å der plutselig så stivner den lille hunde kroppen i en stand! Eg e kjempe skjelven, men sier lystig og glad JAAH! Reborn hopper som en rev som jakter mus, å på hannes første forsøk så fanger han rypa i kæften. Eg roper apport, braaaa og hurra osv osv. Det va en bra og stolt liten hund som kommer apporterende inn med hannes aller første bytte, som også va fra hannes aller første stand. Får tak i den, da ser eg at den har en knekt fot og gamle skuddskader i bak parten. Rypa va også veldig stusselig og såg syk ut, så det va jo ekstra godt at vi fikk tatt den å gjort slutt på dens lidelser. Det va en spesiell situasjon ifra en nybegynner, å eg tenkte at no skjønner gutten ka det går ut på!
Neste dag skulle bli enda mer imponerende og spennende! På tampen av dagen da vi nermet oss bilen, bestemte vi for å dele oss. Eg og Reborn skulle følge ene siden av en litt større rygg, mens Robert og Anfield skulle følge den ifra andre siden. Vi hadde ca 1 km. igjen til bilen, så den siste kilometeren skulle valpene få prøve seg. Det va svak sidevind og vi visste der va fugl i terrenget siden vi hadde litt tidligere på dagen. Reborn starter veldig bedagelig ut med rolig fart og revierer tett foran meg. Etterhvert slipper han seg litt lengere ut og blir mer og mer ute av synet. Har heldigvis gps på han, å plutselig så piper det stand på den. Hmm, visste ikke helt om han sto i stand eller om han gjorde andre ting. Men eg sprang bortover til der han va.
Når eg får han i synet, så ser eg en valp som står helt stramt i en stand på kanten av en nedover bakke. Eg ladder hagla å tar det helt rolig fram til han, han står fortsatt helt fjellstøtt. Når eg e like bak han, sier eg jah JAH kom igjen og Reborn reiser djervt og opp kommer det en rype, eg smeller av et skudd og Reborn e helt rolig. Rypa detter og han renn nedover bakken etter rypa og apporterer den inn til meg som om han aldri har gjort noe annet. Herregud for en opplevelse, alt va helt perfekt, hele situasjonen! Eg trur eg va den stolteste og gladeste hundeeieren akkurat i det øyeblikket den lille gutten kommer glad og lykkelig inn med sin første felling <3 For en lykke! Det e en av mine største jakt opplevelser og det skulle være sammen med en liten uerfaren valp. Den situasjonen der glemmer eg aldri!
Det e noe spesielt med det å trene fram sin egen lille jakthund, spesielt vist de viser at det her e det gøyeste di får være med på! Det gir motivasjon og masse drivkraft til å holde på og gjøre det så bra som mulig! Å belønningen e alle di fantastiske opplevelsene den gir 🙂
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.