Bålkaffe. Bålkos. Pølser på bål. Sprakende velferd når man er våt og kald. Ja, bålet kan være selveste samlingspunktet og den livgivende kilden i enkelte situasjoner. Jeg husker da jeg var liten og skulle lære å fyre bål. Jeg husker hvor vanskelig det var å få den pokkers veden å ta fyr! Jeg plagdes i noe som virket som en lang evighet! Men plutselig en dag knakk jeg koden og har siden likt å kalle meg selv for «En-fyrstikk-Bjørklund» – en skikkelig hedersbetegnelse i mine øyne, og kanskje selvgodt skryt i andres.. Bålet er en naturlig del av turen og bålkaffen er kanskje den som smaker best av alle typer kaffe.
Uansett, kaffekoking og bålkos er selvsagt enkelt der det er trær og never. Skogen er et mekka for oss som elsker bål. Her er det overflod av råstoff til langvarig bålbrenning, men utfordringen kommer når man skal til fjells. Denne lille «floken» har jeg løst ved å ta i bruk minste motstands vei, nemlig primus. Dette har gjort at jeg har et stort hvitt hull i bålbrennerkartet mitt.
Så, etter omlag 25 år med utallige bål på samvittigheten, ble mitt hvite hull tatt fram fra «glemselen». Jeg og Kristine var på tur langt over skogsgrensa der det kun var kratt på «menyen». Kratt har, som kjent, fint lite never å tilby så selve bålfyring kan være litt vanskelig. I tillegg er det, tilsynelatende, litt dårlig med tilgang på ved etter oppfyring. Min manglende kunnskap på høyfjellsbålfyring ble blottlagt så snart teltet var satt opp.
Det var utrolig godt at Kristine er av den åpenhjertige typen og villig viste meg hvordan dette kan løses. Etter en helg på fjellet sammen med Kristine har jeg fylt igjen mye av kunnskapsgapet mitt, takket være dvergbjørk, røtter og «skirrakratt».
Tuppene av den lille bjørka Dvergbjørk er full av noe tjærelignende greier som er veldig brennbart. Disse er i tillegg knusk tørr og knekker lett og er perfekt for å ha noe å tenne på. Er det vindstille klarer du kanskje også å få fyr på disse på direkten.
Denne busken er sykt irriterende å hanskes med når man fisker med flue og snøret hele tiden hekter seg fast. Men som opptenning til fjellbål er de elsket av meg!
Disse sorte kvistene uten blader er de du skal se etter.
Sånn, da har jeg brettet ut min forhenværende inkompetanse. Forhåpentligvis kan dette hjelpe flere med å unngå uføret jeg havnet i i ung alder..
Trackbacks/Pingbacks