Dette er noe jeg har ruget på lenge og følelsen av diskriminering vokser jo mer jeg tenker på det. Jeg opplever det dypt urettferdig at vi som jakter med hund blir utestengt fra mange jaktområder bare fordi vi velger å ha med oss en hund. Når det attpåtil aldri kommer noen gode argumenter for hvorfor det er slik, begynner det veldig å ligne på god, gammeldags diskriminering.
Jeg kan nevne følgende problemområder slik jeg opplever det:
Enkelte områder gir absolutt ikke åpning for jakt med hund. Andre plasser må man faktisk betale mer for å ha med seg hunden sin. Noen områder åpner ikke for jakt med hund før etter flere uker inn i høstjakta. Og kanskje den mest snodige varianten: Man må betale et såkalt treningskort for å i det hele tatt få slippe hunden i Guds frie natur!
Hvilke grunner kan ligge bak slike diskriminerende begrensninger? Den mest sannsynlige tror jeg må være at man med hund «støvsuger» terrenget for fugl. At man er barbariske jegere som finner og skyter det som finnes av ryper.
Dette har jeg skrevet om før i denne artikkelen: Rypejakt med hund – som å fiske med garn?
Hvis det er dette som er argumentasjonen er det helt utrolig at man kan fortsette å mene det, på tross av at det ikke finnes hold i det. Og OM det skulle være riktig, så vil jo de samme kvotene gjelde enten du jakter med eller uten hund. Likevel tror jeg det er stor sjanse for at man kan skyte mer fugl på støkkjakt om man ønsker det. Grunnen er enkel: man trenger ikke å være avhengig av en hund som gjør det den skal. Man trenger ikke være redd for en tyvreis, en støkk eller andre rampestreker en hund kan finne på. Det eneste man trenger å gjøre er å finne fuglen og skyte den – hvis man ønsker det.
Hva med at man ønsker å ha terrenget sitt for seg selv? At det ikke skal komme for mange jegere utenfra? Eller at man ikke ønsker så høyt jakttrykk de første ukene av høstjakta? Ja, det kan godt hende en slik holdning kan være gjeldende i enkelte områder. Men en slik argumentasjon faller jo helt og fullt på sin egen urimelighet. Om det er slik at man vil begrense antallet utenbygds jegere er det jo ikke vanskeligere enn at man setter et maks antall jaktkort per dag. Man må vel ikke ha en egen ordning bare fordi man tar med seg en jakthund eller to? Og for å begrense jakttrykket ytterligere legger man på en fangstkvote. Voila, problemet løst.
Når det gjelder kvoter, tror jeg det ligger mer ryper igjen i terrenget etter en jeger uten hund. Skyter man en rype og den seiler avgårde eller kanskje blir borte i en ur, skal du ha litt flaks for å finne den igjen med mindre du har en supersnute som kan lukte seg fram til den. Og en påskutt rype som ikke blir funnet, blir ikke talt med i kvoteregnskapet den dagen. Da skyter man bare en til som man får i sekken og teller som fangst. Trolig blir det flere slike episoder gjennom en sesong for en jeger uten hund. Jeg understreker at dette kun er basert på synsing og egen erfaring, og absolutt ikke et forsøk på å henge ut støkkjegere.
For de grunneierne som da har såpass med forvaltningskunnskap i bunn, eller kanskje har jegere selv i sitt grunneierlag som jakter med hund og sånn sett føler seg nødt til å tillate denne jaktformen: hvorfor i huleste må det betales ekstra for å jakte med hund? Hvorfor koster det eksempelvis 150 kroner for å jakte uten hund og 200 kroner for å jakte med hund? Nå begynner det virkelig å lukte diskriminering! Jeg kan ikke forstå hvordan det kan være nødvendig å betale, i dette tilfellet, 33% mer for å jakte med hund! Vi må faktisk betale 33% mer for å få lov til å trø rundt i marka med hagla på ryggen og hunden i søk.
Så over til treningskort. Ja, jeg skjønner at grunneiere vil tjene de kronene som er mulig å få inn. Men at man skal la det koste penger for å kunne slippe hunden uten at du skal skyte et eneste skudd, uten at du har hagla med deg til og med, det er helt utrolig! Ja, man kan nok bruke argumentasjon som at man opptar terreng som kunne vært brukt på betalende jegere. Det er nok kanskje et legitimt argument, men om jeg ikke hadde kjøpt meg kort for å trene hunden, ville jeg jo gitt plass om jeg hadde møtt på en jeger som faktisk hadde kjøpt kort.
Jeg gidder ikke engang nevne Finnmarkseiendommen (FeFo) sitt regime rundt forfordeling av jaktkort til lokale og den store prisforskjellen for oss «andre nordmenn».
Det hele virker på meg som en form for diskriminering. Kan det være lov i 2016? Det er diskrimineringsombud i alle bauger og kanter, så kanskje jeg skulle sendt en mail til likestillings- eller diskrimineringsombudet. Eller kanskje det finnes noen andre som har synspunkter på dette? Jeg tok en telefon til Karl-Petter Johansen som er fylkessekretær i NJFF Troms. Han kunne si at NJFF jobber for at allmenheten skal ha tilgang til jakt og fiske, også på privat grunn.
Slik jeg tolker dette, er forbundet ikke særlig fornøyd med denne praksisen. Jeg ønsket å få utdypet dette fra forbundet sentralt og fikk kontakt med Roar Lundby som er jaktkonsulent.
– NJFF er av den oppfatning at jegerne selv må få lov til å bestemme jaktform når de skal ut og jakte. Det er ingen god grunn til å forby fuglejakt med hund. Vi ser ingen grunn til at jegere som jakter med hund skal starte senere enn de uten hund, slår Lundby fast.
– Tidligere ble bufe på beite brukt som et argument i forhold til senere jaktstart for jegere med hund, men i dag kan en stille krav om at jakthundene er aversjonstestet mot sau, så det argumentet kan ikke brukes lenger. Vi må også huske på det positive under fuglejakt med hund, der hunden vil være med på å gjøre jakta enda mer human, ved raskt å kunne finne igjen skadeskutt fugl, slik at denne kan avlives.
På spørsmål om dyrere kort for jegere med hund, forklarer Lundby:
– Det må være opp til jegerne selv å bestemme jaktform. Noen ønsker kanskje å jakte med hund en dag, kanskje blir hunden skadet/sårbeint og må ligge igjen i koia en dag, og jegerne vil da ut på støkkjakt. Andre støkkjegere vil kanskje bli med en jeger med hund å jakte en dag, og resten av uka jakter de på støkk. Det blir unødvendig vanskelig å forholde seg til for jegerne og vi ser heller ikke hva slags begrunnelse som skal brukes for at jegere med hund skal betale mer for å jakte med hund enn jakte uten.
Lundby snakker ikke bare om jakt med fuglehund, men om jakt med hund generelt.
– NJFF er positive til at grunneierne legger til rette slik at jegerne kan få trene sine jakthunder utenom båndtvangsperioden. For å kunne slippe en jakthund på trening, så må du uansett ha grunneiers tillatelse, så et treningskort kan være en god måte å løse denne tillatelsen på.
Oppsummeringen er jo egentlig en no-brainer: Denne formen for forskjellsbehandling må opphøre!
Trackbacks/Pingbacks